Her er et fransk band som tilsynelatende har satt seg fore å tolke et kapittel fra Bibelen, nærmere bestemt Moses' 40 dager i Sinai-ørkenen. Det er ikke uten en viss frykt man putter en slik plate i spilleren, man vet altfor godt hvorhen det kan baere med slike konsepter.
Men frykten skal snart vise seg å være ubegrunnet. Dette firemannsbandet produserer en frisk, og kontrastrik progrock - i hovedsak instrumental - som egentlig kunne ha handlet om hva som helst (og gjør det kanskje også). Vi merker oss at musikken har et visst egyptisk tilsnitt innimellom, noe som bidrar ti en original og spennende vinkling når disse influensene blir kombinert med mer tradisjonelle progressive elementer. Vi kan høre likheter med såvel 90-talls Crimson, jazzrock, metal- og space-rock såvel som til andre franske band som Minimum Vital og Halloween.
De har komponert en musikk full av skiftninger og kontraster. Det er musikk som krever noen spillinger før den tar tak i deg. Sentralt i lydbildet står David Maurin med sine mangfoldige gitarer. Samuel Maurin er en racer på bass og stick og bidrar i stor grad til at de ofte komplekse rytmefigurene flyter uanstrengt. Benjamin Croizy trakterer et arsenal av tangenter uten å falle for fristelsen til å imponere på tvers av de komposisjonsmessige intensjonene, og Frank Niebels trommespill gjør sitt til at Nil b lir et et tett, samspilt band med mange nyanser i uttrykket sitt.
Quarante jours sur le Sinaï er en plate jeg ikke nøler med å anbefale til dem som liker at det røskes opp i kjente progrock-former, dog uten at det tar helt av inn i det eksperimentelle.
